Norsk utredning om förbättrad integration

Den 14 juni tog Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken emot utredningen "Bedre integrering - Mål, strategier, tiltak" som har haft uppdraget att utvärdera integrationsinsatserna och föreslå förbättringar av den norska integrationspolitiken.

Inkluderingsutvalgets mandat har vært å vurdere hvordan integreringsarbeidet virker og foreslå forbedringer. De har analysert områder som arbeid, utdanning, demokrati og samfunnsdeltakelse, og har kommet med konkrete forslag på alle disse områdene.

Inkluderingsutvalget anbefaler blant annet:
* En 10-årig ekstra innsats for å få flere i jobb, med fokus på arbeidsmarkedstiltak som er tilpasset innvandreres behov og har gode resultater.
* Rett og plikt til gratis språkopplæring i barnehage for alle barn med kartlagte behov, og en gjennomgang av pensum og valg av undervisningsmetoder som gir en bedre læring for alle.
* Reform av voksenopplæringen for at alle voksne skal lære å lese og skrive.
* At felles verdier i Norge skal bygge på menneskerettighetene med særlig vekt på blant annet likestilling, ytringsfrihet, sosial likhet, vitenskapelig tenkemåte og toleranse.

I utredningen finns bl.a. ett kapitel om integrationsinsatser i andra länder, där Sverige är ett av länderna. Där konstaterar de, likt den ESO-rapport som presenterades härom dagen, att det stora problemet kanske inte är integrationspolitiken utan det generella välfärdssystemet.

Norge og de øvrige nordiske landene har noen særegne utfordringer knyttet til insentiver for arbeid, som følge av et, i internasjonal sammenheng, svært sjenerøst velferdssystem. Til tross for at arbeidslinjen og aktivisering er det rådende prinsipp for så godt som alle inntektssikringsordninger, skorter det ofte på implementeringen av dette, slik at mange som er brukere av velferdsordninger i liten grad deltar i arbeidsretta og kvalifiserende tiltak. Disse utfordringene er imidlertid mer knyttet til det ordinære velferdsapparatet enn til integreringsregimet. Her kan det likevel være aktuelt å se nærmere på danske erfaringer, siden danskene har innført et mer rigorøst aktiveringsregime enn det Norge har.